Er du på leting etter ny bolig? Da kan det være lurt å sette seg inn i hvilke omkostninger som kommer i tillegg til selve salgsprisen for boligen, slik at du unngår ubehagelige overraskelser under kjøpsprosessen.

Les mer om dokumentavgiftens størrelse ved boligkjøp, og i hvilke tilfeller du kan slippe unna denne avgiften.

Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en avgift til staten som betales i forbindelse med kjøp av selveierbolig. Ved salg av boliger i Norge utstedes det et skjøte (dokument) på eiendommen, som sendes til Kartverket for tinglysing i grunnboken. Grunnboken er et offentlig rettighetsregister i fast eiendom.

Etter tinglysing vil kjøper stå som rettmessig eier av boligen. Derfor er det naturlig at det er boligkjøper som er ansvarlig for å betale avgiften.

Denne særavgiften til statskassen ved overdragelse av fast eiendom reguleres av lov om dokumentavgift. Dokumentavgiften regnes ut fra salgsverdien på selveierboligen på det tidspunktet skjøtet blir tinglyst, og utgjør 2,5% av eiendommens markedsverdi.

Det er ingen dokumentavgift ved kjøp av andels- eller aksjeleiligheter. Siden andels- og aksjeleiligheter ikke juridisk sett regnes som overføring av fast eiendom, faller dokumentavgiften bort.

Ved kjøp av andel i borettslag vil det i stedet for dokumentavgift tilkomme et eierskiftegebyr. Uansett hvilken eierform du velger, må du betale tinglysingsgebyr.

Det er også viktig å være klar over at selv om du kjøper bolig privat (uten bruk av eiendomsmegler) må du likevel betale dokumentavgift for en selveierbolig.

Kartverket: - Dokumentavgift og gebyr

Hvor mye må jeg betale i dokumentavgift?

En dokumentavgift på 2,5% av salgsverdien er en betydelig ekstrakostnad ved kjøp av selveierbolig. Kjøper du for eksempel en bolig til 4 millioner kroner, vil du måtte betale en dokumentavgift til staten på 100.000 kr. Koster boligen 7 millioner, må du plusse på 175.000 kr i dokumentavgift.

Det er viktig å huske på denne avgiften når du beregner finansiering av bolig, slik at du i en budrunde ikke byr for høyt i forhold til tildelt lånesum i ditt finansieringsbevis.

Fritak fra dokumentavgift

I enkelte situasjoner kan du slippe å betale dokumentavgift, til tross for at det dreier seg om en selveierbolig. Her er det gjerne snakk om tilfeller der en eiendom blir overført mellom ektefeller mens ekteskapet består, eller ved skifte av felleseie mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Ved dødsfall kan også den gjenlevende ektefellen få overført eiendommen til seg uten å måtte betale dokumentavgift.

Overføring av fast eiendom mellom samboere etter samlivsbrudd kan også gi fritak for dokumentavgift (jfr. dokumentavgiftsloven §8).

Kartverket: - Fritak for dokumentavgift

Andre omkostninger ved boligkjøp

I tillegg til dokumentavgift for selveierboliger, må du også regne med å betale tinglysingsgebyr og gebyr til banken ved opprettelse av boliglån.

Tinglysingsgebyret vil for andeler i et borettslag ligge noe lavere enn for selveierboliger.

Kjøper du borettslagsbolig, vil du i stedet for dokumentavgift måtte betale et eierskiftegebyr. Beløpet vil variere ut fra hvilket borettslag du skal flytte til, men vil være betydelig lavere enn om du kjøper selveierbolig.